Maya Lawson-Laane
Vi i minnes daglig om katastrofer, Corona, flyskam og klimaavtrykk har blitt en del av vårt daglige vokabular. Vår verden er i forandring og vi bekymrer oss, men vi trenger å legge noe på den andre vektskålen, finne frem til en harmoni i tilværelsen, noe ufarlig, noe å hvile øynene på, et pusterom, en bekymringsfri sone.
Jeg forsøker i mitt kunstnerskap å holde fast i det som er fint når alle stormer raser. Jeg maler erindringer av tåkedisen som ligger over jordene når kvelden kommer strykende en sommerkveld. Skiftninger mellom årstider, lyset som siles gjennom løvverk, når stormen legger seg, solen bryter gjennom skydekket og speiler seg i sjøen eller det innerste underet i en blomstrende blomst.
Jeg bor på gården Laane Vestre på Sem der jeg også har mitt atelier. Jeg maler med akryl på lerret, ofte på kvadratisk format og jeg jobber sakte, legger lag på lag og forsøker å oppnå perspektiv, rytme, transparens og balanse.
