Siri Janvin
For tre år siden kjøpte vi sommerhus på Sørlandet, og jeg blir stadig mer imponert over hvor vakkert og idyllisk her er. Jeg tenkte derfor at ”Kunst Blindtarmen Rundt” kunne gi meg muligheten til å utrykke hvor vakkert jeg synes at denne landsdelen er.En helg, da vi fikk vi besøk av datter og barnebarn på 15 mnd., var det å kaste stein i vannet en passende og morsom aktivitet. Vi fant en fin liten strand. 
Mens vi var opptatt med å forsyne barnet med småstein, skimtet vi noe blått og orange som ikke hørte til i naturen. Vi dro fram lange fargerike tråder og tynt, nesten gjennomsiktige plastbiter mellom stein, tang og sand. Da vi så nøyere etter, oppdaget vi at hele den tilsynelatende reine stranda var innfiltret av dette plastsøppelet.Min datter og jeg ble stående som fjetret. Barnet gikk for langt ut i vannet og ble våt på skoene. Stillheten med indre bilder av medienes reportasjer om forsøplingen av havet samtidig med raslingen i løvtrærne og lyden av små bølger som slo mot stranden føltes sterkt.
Der og da visste jeg hva mitt bidrag til ”Kunst Blindtarmen Rundt” skulle handle om.
Tenk at denne idyllen skjulte så mye dritt!!!I løpet av kort tid fylte vi en hel plastpose med søppel, og jeg tok det med meg til atelieret. Da jeg plukket plastsøppelet fra hverandre, så jeg at plasten også kunne være vakker, at den nesten, som på stranden kunne gli inn som et naturlig supplement i akvarellen. Med dette ønsker jeg å gjenskape opplevelsen på stranda.Å lage disse bildene har jeg opplevd både inspirerende og meningsfullt. Plast kan være et flott materiale. Det er sterkt, holdbart og resirkulerbart, men det må derfor ikke brukes og bli liggende på feil sted..
Budskapet er en oppfordring til å skape en natur og et Sørlandet som er like fint på rangen som på retten.Målet må være at barnebarna våre kan ta med seg sine barnebarn til en virkelig rein strand.